IMG_4209

Atle har laget en tegning til meg:)

Ja. Ferie. Har hatt det i litt over et døgn nå. Det er merkelig. Filmen i går var fantastisk, jeg gleder meg til å se flere filmer av samme regissør (er). Noen har sagt at «The city of lost children» er fin, så det får kanskje bli neste film en dag det passer.

Ellers så sitter jeg på rommet mitt og hører på den nye Eels plata, Hombre Lobo. Side2, (ja – jeg leser nettavisen av og til) gav cden terningkast 4. Helt opplagt døve  mennesker. Og idioter så klart. Utsikten ut av vinduet er for øyeblikket handyman-huseier som jobber med ett-eller-annet sage-plakebiter-prosjekt. Han er flink og jobber i mange timer hver dag etter jobb. Og da finværet gav seg i går (jeg hadde jo fått ferie) og det til tider regnet ganske mye gav mannen likevel ikke opp. Plutselig hadde han slått opp et lite partytelt (eller arbeidstelt?) over arbeidsbenken sin. Jeg er dypt imponert over arbeidsmotivasjonen hans, og håper kanskje det smitter litt gjennom vinduet. Eller, jeg har jo ferie, trenger jo kanskje ikke arbeidsmotivasjon da. Om jeg bare klarer å komme meg vekk fra internetmaskinen min så skal jeg sette meg ned å lese litt i boka mi. Fant ut at jeg er midt i handlingen på 4 forskjellige bøker, så det er kanskje best å fullføre disse før jeg går på biblioteket og låner flere.

Apropo ferie, det er jo fint og greier, men jeg blir fort rastløs. Så i morgen har jeg fått meg vakt på sommerjobben:D Fra kl 0700 om morgenen. Jeg ble kjempeglad når de ringte og spurte meg, MEN å stå opp 0600 det er tidlig det. Ugg.

IMG_4204

Fiskene mine har overlevd ferieturen hos Eline. Her er noen av de avbildet sammen med en liten kinamur som jeg kjøpte i Hong Kong.

Joho, eller noe sånt, nå er det endelig ferie. Akkurat det føler jeg meg helt likegyldig til, har jo allerede vært på 10 ukers ferie dette semesteret, og sommerferien innebærer jo jobbing. Og hvem skulle trodd at det var en veldig dårlig studieteknikk med så mye ferie, det ble rett og slett sommerleker på meg i sommer (også). Og nå som denne ferien har begynt,  er det første jeg legger merke til at det regner. Jeg tror værgudene vet om meg og har en slags personlig kampanje mot meg. Men skal ikke klage, jeg kan jo sitte inne og lese Hitchhiker’s Guide to the Galaxy og Animal farm. Slipper jeg å bli brun også, fungerer egentlig utmerket når jeg tenker meg om. Første sommerferiedag blir feiret med en flat berlinerbolle (havnet nederst i handleposen grunnet tankeløshet) og Delicatessen. Er visst enda en sånn klassiker jeg hverken har hørt om eller sett. Men en film med følgende beskrivelse MÅ jo være bra:

«Post-apocalyptic surrealist black comedy about the landlord of an apartment building who creates cannibalistic meals for his odd tenants»

IMG_4202

Deler av notatene mine i navigasjonssystemer, faget jeg leser på for øyeblikket.

Jeg har jordbær på lesesalen. Jeg har kaffe. Jeg har bringbærsjokolade. Jeg har ca uendelig utvalg av musikk. Jeg har omtrent all informasjonen jeg trenger for å lære meg dette faget.  =)

Men fortsatt så er det ikke noe gøy å lese til eksamen når det er fint vær ute. Det burde egentlig ha regnet, slik at godværet kan begynne 2.juni når jeg har ferie. I fjor husker jeg det var fint vær i flere uker før siste eksamen, og samme dag som jeg hadde siste eksamen ble været dårlig igjen. Lumpne værguder. Når jeg blir stor skal jeg ta meg ferie i hele mai og sitte på gressplenen i høyskoleparken og kontinuerlig grille foran de stakkares menneskene som må sitte inne og lese.  :)

Copy of Copy of IMG_4200

Her er et bilde av meg med mine nye skibriller som jeg vant i Teknisk Ukeblad sin julekalender i fjor, men som jeg mer eller mindre nettopp mottok fordi posten er posten og liker ikke å sende ting avgårde. Jeg gleder meg til skisesongen med andre ord! Men, sommeren i Trondheim er helt grei den også….

10 ting jeg gleder meg til i sommer:

1) Jordbær fra Lensvika
2) Grille til frokost
3) Flyte på gummibåt ned Nidelven
4) Softis med jordbær og lakrisstrø
5) Utepils
6) Lese Hitchhikers Guide på verandatrappa mens jeg drikker kaffe
7) Kjøpe rødvinspølse på Martnan
8) Ikke høre støy fra Olavsfestdagene
9) Spille Occarina of Time og Zack & Wiki på Wii’en
10) Høre på forstyrrende musikk (sånn som man ikke kan eksamenslese til)

Jah, siden sist har jeg flyttet, og med hjelp av superheltene Stig og Atle gikk det overraskende fort. Og etter noen dager med totalt kaos, er rotet nå nede på et akseptabelt nivå. Jeg måtte på Ikea og kjøpe en til kommode da. Og der måtte jeg også spise kjöttbullar og sjokoladepudding. Fine Ikea. Kommoden er nå fylt til randen av skrot jeg ukritisk har puttet oppi. Jaggu går det fort å rydde når man overhodet ikke forsøker å sortere. :D Så nå mangler jeg bare å få skrudd sammen beina på bordet mitt, men det var ikke så enkelt siden mutterne har stikket av, og jeg må derfor på muttershopping i morgen. Jernia? Clas Ohlson? Hvor er det mutterne bor?

Sånn utenom å bære tunge esker ned og opp igjen har jeg ikke hatt tid til så mye annet. Jeg har vært en tur hos tante og spist pannekaker og jordbær. Og hentet en liten stabel med Nemi og M. Takk igjen supertante!

Og akkurat nå har jeg tvingt meg opp på lesesalen for å gjøre det-du-vet på denne tiden av året. Og kaffekoppen min er borte igjen! Vel, sist gang var det noen andre sin feil, men denne gangen mistenker jeg meg selv. Og at koppen ligger på et lurt sted sammen med mutterne til bordet. Uansett, så er vel det en god nok grunn til å kjøpe en ny kopp på butikken under bunnpris? Så lenge de har en tøff en med dødningerhoder på. Ellers kan det jo være det samme. Jeg har jo trossalt sniklånt Australia-Ranveig sin kopp med Non Stop på. Mmm… Non Stop! :D

Siden jeg har vært så sløv og ikke oppdatert på en stund så blir det ingen detaljer fra Kina. (Det går jo ann å spørre meg i person, da har jeg sikkert masse å fortelle) Det jeg kan si er at jeg liker Kina best, og skal tilbake på en egen kinatur en gang innnen de 5 neste årene.

Andre turer jeg har planlagt innen 5 år:

  • India
  • Peru
  • Transsibiriske jernbane
  • Praha
  • Dublin (kanskje)

Denne listen er overhode ikke laget fordi jeg synes det er rart å være tilbake. Det er igrunn ganske fint å ligge i sofaen til mamma og ikke gjøre noenting. For virkeligheten starter i morgen, da må jeg finne et sted og bo, flytte dit, finne prosjektoppgave, sommerjobb og lese masse til eksamen. Og sette meg på toget til Trondheim. Men det er i morgen, i dag har jeg fri! Og har ikke tenkt til å gjøre annet enn å høre på all musikken jeg ikke hadde plass til på min 1GB iPod og spise opp maten i kjøleskapet til mamma. Hurra for svartpølse og Tine melk!

Jeg skal kanskje prøve å legge ut flere bilder på flickr. Etterhvert. Jeg har jo tatt altfor mange bilder, og det er litt vanskelig å bestemme seg for hva verden vil se.

(Oversettelse for mormor: Ikke bekymre deg, det er gammelt!)

Siden forrige oppdatering har vi kommet oss fra Laos til Vietnam. Vi hadde lest litt om den grensekrysningen fra foer av, og gruet oss litt. Men det viste seg aa vaere utrolig enkelt. Vi satte oss paa en buss i Phonsavan i Laos, og 12 timer senere var vi i Vinh, Vietnam. Grensevaktene tittet litt i bagasjen vaar, og vi maatte betale en liten sum penger for en papirlapp som deklarerte at vi var friske. (Vi hadde fikset visum foer vi dro hjemmefra, og vi fikk ogsaa stempel!) Vi delte ikke buss med hoener og annet fjaerkre som var litt forventet, men det var en gjeit stroppet fast paa taket av bussen. Noe som vi hoerte at gjeita var veldig lite fornoeyd med, og Atle og jeg var enige om at den heller burde ha ligget i midtgangen.

I Vinh var det ingenting vi ville gjoere, saa dagen etter dro vi til en liten by paa litt over 50.000 innbyggere (Ninh Binh), hvor vi kunne tenke oss aa se litt hvordan det er i en liten by, og besoeke noen grotter ikke langt unna.

Atle hadde litt vondt i magen.

Saa dagene i Ninh Binh gikk paa aa vente paa at Atle skulle bli frisk. Men det ble han ikke, saa i gaar dro vi til Hanoi. Klokka var blitt mellom 8-9 paa kvelden, og vi var slitene, og gjestehusene vi ville bo paa var enten fulle eller for dyre. Tilslutt saa fant vi noe som hadde et rom ledig i 4. etasje uten heis, og prisen var grei. Vi takket ja og hev fra oss sekkene paa gulvet, og etter noen minutter hvor Atle ogsaa hadde ligget paa gulvet (det ble uttrykt litt ynking fraa gulvet, jeg husker ikke om det var sekkene eller Atle), dro vi straks ut og spiste vestlig mat pluss iste. Vel tilbake i gjestehuset, tok jeg meg som mange ganger foer, en dusj. Ute av dusjen og klar i pysjen hoerer vi det smalt og knitret paa badet. Jeg tittet inn og saa det skjoet gnister fra taket og ned i den store vanndammen som min dusjing hadde bidratt til. Dette fortsetter en liten stund, og vi skvetter hver gang det sier pang, og jeg saa gnistbitene lande i vannet. Det var helt tydlig at det kom fra en elektrisk sak over de loese takplatene, og vaar skepsis til gjestehuset oekte. Men da vi hentet opp damen, sa hun bare at alt var greit og og at vi skulle bekymre oss. (It’s ok, don’t worry). Ikke helt fornoeyd med svaret vaart proevde vi aa spoerre henne hva dette var for noe. «Don’t worry, it’s old » var svaeret vi fikk, men etter litt gjentatt masing fra vaar side, og etter at hun begynte aa spontanvaske badegulvet, innroemmet hun at hun ikke visste hva det var. Huff, og det var det siste ledige rommet paa gjestehuset, og klokka var blitt masse. Saa vi ble boende alikevel, og ingen av oss elektrifisert.

Vi flyttet i dag. Og vi har vaert paa en klinikk og fikset Atle. For mangfoldige millioner Vietnamesiske Dong, fikk Atle en legesjekk og medisiner. (De fikk reiseforsikringsnummeret til Atle, saa kanskje han faar noen penger tilbake) Det var visst en parasitt som har hatt fest i magen til Atle. Men han har faatt snakket med engelskspraakelig lege, og faatt piller.  Saa vi regner med at snart er alt bra igjen. :)

Saa jeg faar heller komme tilbake til en oppdatering naar det faktisk har skjedd noe. Eller, forresten, vi ble nesten spiddet av en svaer okse/boeffel-ting i Phonsavan. Vi var helt uskyldige i denne saken, foer vi hadde vaert aa tatt solnedgangbilder paa en bitteliten topp paa det som helt klart defineres som landsbygda. Paa vei tilbake rundet vi et hjoerne, og da kom dette store dyret (vekt: estimert til rundt 1000kg, kjoenn: manne-mann, kjennetegn: horn og pukkel) ut fra ingensteder og loepede rett i mot oss. Siden jeg har lest litt Hemingway var jeg helt sikker paa at den skulle stange oss til triste nyhetsoverskrifter. Og at uansett hva som skjedde saa var det helt tydelig at jeg ikke ville klare aa loepe fra den. Atle staar og tenker paa et gjerde ikke langt unna, som han ser at dersom det ville bli noedvendig saa skulle det gaa fint aa hoppe over. Jeg tenker paa alle de stakkarne som har blitt spiddet paa okseneloepene gjennom tidene i Spania. Heldigvis ble det ikke noedvendig med gjerdehopp, Atle dyttet meg litt til siden, og beistet loep rett forbi. (Vi var kanskje en meter unna, iiik) Et par sekunder gaar, og saa kommer det noen laos-mennesker loepende etter dyret. Og mens mitt hjerte begynner aa slaa igjen, og jeg innser at det er greit aa puste igjen forteller Atle at den ikke saa aggresiv ut fordi den hadde senket hode. Det jeg la merke til derimot var hornene, farten og retningen. Men dyret ville nok bare spise gress. For da vi saa litt lengre fremme saa vi flere slike dyr som ble dyttet paa hverandre av eierne, for at de skulle stange litt eller noe saant. Til dyrenes store motvilje viste det seg, da de slet i tauet og ville mye heller spise gress. (Ferdinand?) Kvinner og barn var trygt plassert paa bakparten av en liten lastebil, mens gutter og menn fra 12 aar og oppover utgjorde et mobilt publikim. Veldig mobilt publikum.  

Men utenom det saa lever vi ikke veldig farlig altsaa mamma :)